GODT NYTT PADLEÅR til alle lesere av klubbens nettside.
Vi gikk over i 2018 med et "brak". Det vil si det var isne som knakte da vi 1. januar tok Loeselva fatt, – vel vitende om at det var store muligheter for at vi ville bli tvunget til retur samme vei som vi kom. Isen vi møtte i nedre del av Loeselva var overraskende tynn og relativt lettå forsere. I alle fall for oss som padlet bak isbryteren. Per laget råk og vi andre hjalp til når det trengtes åmed å få ham løs av isen. Ved elvas utløp tyknet isen og det ble mer opp til hver enkelt å forsere den som best vi kunne.
Per gikk ut av båten og ut på isen, – som jo lå tykk der han gikk. Karlsson tenkte da, – at kan han så kan jeg. Men hun skulle være lur å ha et bein på hver side av båten. Resultatet ble at isen ga etter og høyre beinet forsvant ned i vannet. Dette er et senario jeg har tenkt litt over, og instinktivt fikk jeg kastet vekta mi ut på isen. Gul og blå hist og her, men jeg slapp med skrekken og fikk dratt beinet opp av vannet.
Egenredning fra isen og opp i båten gikk som en lek. Fremdriftsstrategien ble endret fra vralting over båten til mer froskefraspark med kroppsvekta på kajakken frem til jeg kom meg vel over isen.
Resten av turen gikk uten dramatikk. Godt å komme inn i varmen og få på seg tørt etter tre timer i kajakken. Ispadling tarekstra tid og en god del mer kerfter. God trening for magemusklene er det også.
Det stod folk på land, som muligens tok bilder. Om noen av dere leser dette innlegget, så vil jeg gjerne få tilsendt noen av dem.
Kom på padling da vel!
