Siste torsdag i august – skikkelig jentetur.

Solskinn og varme i ryggen.  Grete, Gro og Hanne la turen nedover Drammenselva.  Turplanen var klar, men som vanlig blir veien til der elva flyter.  Denne dagen inn på elvebredden ved Hannes barndomshus. I hagen der gikk mamma Reidun og stelte plen og busker.

Mobilen ble tatt i bruk og kontakt opprettet.  Vi inviterte oss selv til kaffe på verandaen.  Kaffe hadde Grete, og boller hadde hun også, – Statoilboller.  Vi manglet kun en kopp til Gro og litt te til Hanne. Hjerterommet og varmen strakk til opptining av hjembakst og nytrukket kaffe til oss akffetørste og te til Hanne.  Tusen takk til Reidun for varm mottakelse og nydelig gode melisboller.

En fantastisk mottakelse og viduderlig bevertning, – en annerledes tur.  Hjemveien ble som planlagt med retur på innsida av Hagaøya, kryssing av Drammenselva over til campingsida og inn gjennom Hokksund camping der vi le sittende å nyte synet av en helt full fullmåne.

Mørkt ble det.  Hodelyktene ble funnet frem ved ank klubbhuset og alle tre var enige om at det hadde vært en fin tur.

 

This entry was posted in Tur-referater og anekdoter. Bookmark the permalink.