Innholdsrik teknikktrening på Sundhaugen.

Truende mørke skyer og usikkert sommervær fristet 9-10 av klubbens medlemmer til teknikktrening i går.

Uansett vanskelighetsgrad, så  klarte alle deltakere samlige øvelser med glans.  Vi var flere som var skikkelig imponert over hvor fort “ferskingene” gjøv løs på oppgavene tilsynelatende uten frykt. – Og hvor greit de forstod og gjennomførte de ulike teknikkene.

Michael hadde ansvarte for kveldens teknikktrening. Det var fantastisk å være fri tatt for ansvar og andre oppgaver.

Stor takk til Michael.  Og om det er noen flere der ute som kan tenke seg å stå ansvarlig for en treningskveld, så er jeg takkmenlig for det. Ta kontakt og meld fra hvilken dag som passer for deg.

Elias, 7 år (blir 8 den 31. juli) mestret kantring, redning og ved at Lara stabiliserte kajakken hans (K400), så klartre han å være makker og redningmann for farmor. Han fikk “lett som en plett” farmor tilbake i båten.  Instruksjonene han gav var en “tro kopi” av hva Michael hadde forklart på land under tørrtreningen der.

Men da leppene blånet og tennene klapret dro vi på land.  Da var det godt å kunne nyte sin medbragte sjokolade.  Michael hadde skrevet det i mailen om teknikktreningen, og den hadde Elias studert nøye før vi dro hjemmen fra.  Da vi returnerte til heimen var vi begge i strålende humør.  Den ene var definitivt, og med rette mest selvtilfreds over egen innsats og all den skryten han hadde fått.

Nok en teknikktrening med “barn i alle aldre” 7-70 år var deltakerne på gårsdagens økt.

Neste tirsdag er det ny økt på samme sted.  Vi fortsetter der vi slapp, for nå er  vanntemperaturen idell til “kajakkbading” i følge poden.

This entry was posted in Tur-referater og anekdoter. Bookmark the permalink.